Mahjong Solitaire oppfattes ofte som et gammelt østlig spill, men i sin kjente form er det først og fremst et datapuslespill. Det bruker brikkene fra klassisk mahjong, men reglene har lite å gjøre med det tradisjonelle flerspillerspillet. Historien begynte i det digitale miljøet og gjorde det raskt til en gjenkjennelig sjanger for én spiller.
Historien om Mahjong Solitaire
Hvorfor det ikke er klassisk mahjong
Tradisjonell mahjong er et bordspill for flere deltakere. Mahjong Solitaire er annerledes: det er et puslespill for én spiller, der man velger like, åpne og frie brikker og gradvis tømmer brettet.
Et puslespill for skjermen
Mekanikken passer svært godt til datamaskinen. Programmet lager straks en lagdelt oppstilling, viser brikkene, fjerner par og lar spilleren starte på nytt uten å legge ut 144 fysiske brikker.
PLATO og Brodie Lockard
Den moderne historien knyttes vanligvis til Brodie Lockard. I 1981 laget han Mah-Jongg for PLATO-systemet og fastsatte grunnideen: lag, parvis fjerning, begrenset tilgang til brikker og målet om å rydde hele feltet.
Activisions Shanghai
I 1986 ga Activision ut Shanghai og tok ideen til hjemmedatamaskiner. Pyramideoppsettet, ofte kalt «skilpadden», ble et viktig symbol på Mahjong Solitaire.
Hvorfor spillet forble populært
Spillet krever ikke kunnskap om tradisjonell mahjong, men er heller ikke ren mekanisk matching. Et feil valgt par kan blokkere viktige brikker, derfor påvirker hvert trekk fortsettelsen.
Historien om Mahjong Solitaire er ikke historien om et gammelt pengespill, men om en vellykket dataadaptasjon av det visuelle materialet fra klassisk mahjong.
Navn, plattformer og grensesnitt har endret seg, men hovedprinsippet er bevart: finn frie brikkepar og rydd brettet gradvis.